Lifeline 1, white crayon on colored paper 50 x 70  En linje forsøkes tegnet så rett som mulig, men fordi jeg er menneske og ikke maskin, blir den aldri helt rett. I forsøket oppstår organiske, levende landskap. Strekenes meditative repetisjon går inn i en beroligende rytme, som en bølge, der hodet tømmes for tanker og pusten hekter seg på. Hver tegning blir som en dagboknedtegnelse, en EKG eller topografisk kart over det indre landskapet som var tilstede akkurat der og da, i øyeblikket. De ferdige bildene ligner de landskap jeg ser for meg når jeg komponerer og fremfører musikk, og fungerer i den sammenheng som indre visuelle landskap - som verktøy for å memorere komposisjonene.

Lifeline 1, white crayon on colored paper 50 x 70

En linje forsøkes tegnet så rett som mulig, men fordi jeg er menneske og ikke maskin, blir den aldri helt rett. I forsøket oppstår organiske, levende landskap. Strekenes meditative repetisjon går inn i en beroligende rytme, som en bølge, der hodet tømmes for tanker og pusten hekter seg på. Hver tegning blir som en dagboknedtegnelse, en EKG eller topografisk kart over det indre landskapet som var tilstede akkurat der og da, i øyeblikket. De ferdige bildene ligner de landskap jeg ser for meg når jeg komponerer og fremfører musikk, og fungerer i den sammenheng som indre visuelle landskap - som verktøy for å memorere komposisjonene.